VI ANMELDER  Dark Souls III
VI ANMELDER  Sébastien Loeb EVO Rally
VI ANMELDER  Football Manager 2016
VI ANMELDER  Fallout 4
VI ANMELDER  Call of Duty: Black Ops III
VI ANMELDER  Guitar Hero Live
ANMELDELSE
Wolfenstein: The New Order
Nok en gang levnes vi sjansen til å returnere til Wolfenstein, og det er på tide å rydde opp med PS4 sine muskler på din side
Skrevet av Torstein Ryen-Pettersen, den 16. juni 2014 kl. 13:48.

Det går mot slutten av andre verdenskrig og du trer inn i skoene til sersjant Blazkowicz, som en del av USAs stolte hær på tokt for å sette en stopper for nazistene. Under et oppdrag ender Blazko opp med å slå hodet sitt, og blir sengeliggende i 14 år. Når han kommer seg opp av sengen er verden ikke lenger som den var. Nazistene har tatt over, men de har til gode å føle den totale vreden til Blazko, godt bygd opp gjennom 14 år.

Forrykende start

Det er lenge siden jeg storkoste meg med «Wolfenstein» på en PC som var like rå som en 10 år gammel Nokia-mobil. Likevel sitter minnene utrolig godt, og det fikk meg for alvor interessert i FPS-sjangeren. Nå som vi har PS4-konsollen etablert på markedet, er det utrolig morsomt å se Wolfenstein gjøre sitt inntog så mange år etter at de først skapte historie blant gamere over hele verden.

Morsomt nok gjør Wolfensteins nyeste tilskudd på stammen det veldig skarpt i løpet av de første to timene. Jeg storkoser meg! Nazistene minker i sitt antall for hvert minutt som går, og Blazko viser seg å være en fantastisk enkel protagonist å forholde seg til. Jeg vil faktisk kalle «Wolfenstein: The New Order» sin start forrykende, men dessverre så dabber det litt av med tiden. Slik det ofte gjør når man finner ut at det meste blir svært så repeterende.

Likevel er det ikke dybde jeg søker når jeg spiller et spill som dette, og dermed leverer det nyeste Wolfenstein-spillet særdeles godt.

Nye våpen og oppgraderinger, takk!

Den repeterende delen av spillet som ikke byr meg i mot er den hvor jeg plukker opp våpen, eller får oppgraderingspoeng jeg bruke på et talent-tre. Her kan man finpusse på sine ferdigheter, som at man blir flinkere som snikmorder. Det er flere grener på treet, og mange ting å boltre seg blant, slik at man kan bli akkurat den supersoldaten du selv ønsker å bli.

Skuffende nok er det kun dette, det overfladiske, som ER Blazko. Han virker som et tomt skall – kun hevngjerrig – og jeg sliter med å finne karakteren spesielt interessant. Ikke det at vi vies tid nok til å bli ordentlig kjent med ham. Karakteren er lagt til side for å fortelle en historie om et alternativt utfall av en grotesk krig, og man er kun en brikke i et spill for å fjerne det onde i verden.

Ja, det blir underholdende spill ut av det, men jeg savner å oppleve innlevelse og engasjement slik som fantastiske spill som «The Last of Us» har skjemmet oss bort med.

Gjennomsnittlig, men god og pen action

En slik alternativ historisk vri er en ålreit måte å gjøre det på. Det er blitt gjort før, men de vanlige scenarioene – som har rotfeste i verdenshistoriens korrekte utvikling – er jo blitt gjort så mange ganger at det er blitt litt kjedelig. Den store tvisten er at dette blir krigføring på et høyteknologisk nivå, med spenstige digre robotfiender, og tilsvarende spenstige våpen å ta de ned med.

Likevel føles hele spillopplevelsen gjennomsnittlig. Det mangler noe ekstraordinært til å løfte spillet, og det kunne kanskje vært gjort gjennom enda bedre grafikk. Det er ikke noe dårligere enn de fleste andre titlene som er lansert til PS4 til nå, men det er heller ikke noe spesielt som får meg til å heve øyenbrynene. Og når man ender opp med å løpe bortover, skyte ned en fiende eller fem, snike seg inn på et par offiserer, plukke opp litt ammo, utmanøvrere store fiender, plukke opp et nytt våpen, oppgradere osv. – uten at jeg får en sterk følelse av at det gjør spiller noen rolle – ja, da føles spillet kun som ett i mengden av FPS-spill.

Men det er habil action, som er pen å se på – selv om grafikken ikke skiller seg ut.

Konklusjon

Det er ikke noe i veien med kontrollene, layouten eller funksjonaliteten som ren FPS. Det innfrir på alle de områdene, samtidig som at det leveres en brukbar og interessant historie som et bakteppe for all nedslaktningen av nazistene. Vanskelighetsgradene gir passe variasjon til spillet, men problemet er at det føles som nok et FPS-spill i mengden. Det morsomste er nok at vi får gjensyn med en kjent karakter i kjente omgivelser, oppdatert til PS4ens ytelse.

Er du på leting etter et FPS-spill som leverer god action fordelt over en god spilleøkt, så er «Wolfenstein: The New Order» et godt alternativ. Jeg synes faktisk at spillet er en heidundrende actionskytefest i små doser, men forvent ikke åpenbarelser. Det meste er på det jevne. Beklageligvis.


6/10
Vår karakter
63/100
Norsk sum

+ God action
+ Til tider interessant historie
+ Nostalgi på stereoider

- Minimalt med nytenking
– Mangler «det lille ekstra»
– Repterende etter et par timer

Torstein Ryen-Pettersen har skrevet denne anmeldelsen.

32 år, har fagbrev som serviceelektroniker, jobber med produksjon av medisiner. Hatt lidenskap for spill helt siden Commodore 64 og Nintendo 8-bits-tiden. Har tidligere skrevet spill- og filmanmeldelser for X6/ITpro.

KJØP SPILLET se billigste pris

Fant ingen priser for dette spillet. Dette kan komme av at spillet ikke er i fysisk salg på nettbutikk, eller at det kun tilgjengelig på konsollenes egne markedsplasser.

SPILLINFO alt om spillet

Testet på:Playstation 4
Lansering:20. mai 2014
Utvikler:MachineGames
Utgiver:Bethesda
Alder:18 år +
Les norske anmeldelser av spillet
 
 
Switch to our mobile site