VI ANMELDER  Logitech G gir gamere nye muligheter
VI ANMELDER  Dark Souls III
VI ANMELDER  Sébastien Loeb EVO Rally
VI ANMELDER  Football Manager 2016
VI ANMELDER  Fallout 4
VI ANMELDER  Call of Duty: Black Ops III
NYHET
Test av Nintendo 3DS
Vi har prøvekjørt den håndtholdte konsollen
Skrevet av Bjørn Tore Boquist, den 1. November 2011 KL. 13:29.

Siden Nintendo DS så dagens lys i 2004 har det blitt lansert hele tre nye utgaver av det håndholdte maskinen, henholdsvis DS Lite, DSi og DSi XL. Nå må du igjen bytte ut maskinen din, for her er den råeste utgaven så langt.

Først som sist kan jeg avsløre at 3D har for meg ikke vært noen stor sak, inntil nå. Ved et kinobesøk har det ikke vært forferdelig nøye for meg om filmen vises i to eller tre dimensjoner. 3D-TV blir det neppe før om ti år. Forstå meg rett, 3D er rimelig kult, men dette brillestyret synes jeg bare blir for slitsomt. Da er jeg ganske fornøyd med at Nintendo har samme holdning som meg og serverer et leketøy som byr på en heftig 3D-opplevelse, helt brillefritt.

En skjerm her, og en skjerm der

Konseptet er det samme enten det er 3D i bildet eller ei. Nintendo måtte tåle mye skepsis da de annonserte DS-maskinen sin som ikke bare skulle inneholde noe så utradisjonelt som to skjermer, men samtidig ble man nødt til å trykke på den ene. Da Sony kom med en håndholdt kraftplugg som definitivt hadde stukket av med samtlige designpriser i konkurranse mot DS, var det mange som var raskt ute med å spå en aldri så liten skivebom fra japanerne.

Den gang ei. Suksess ble det, og nå prøver Nintendo seg nok en gang med en spesiell vri. 3DS kommer som vanlig med to skjermer, hvor den nederste er touch-følsom mens det er den øverste skjermen denne gangen som viser 3D-bilder.

Liten kraftplugg

Å sammenligne Nintendo 3DS med DS anno 2005 (året den ble lansert i Norge) er en enkel sak. Forskjellene er enorme. Jeg sitter her med begge utgavene og kan konstantere at nyvinningen er ikke bare mye mindre, lettere og kulere, men det har skjedd ekstremt mye også på innsiden av maskinen. 3DS er naturligvis mye kraftigere enn den originale maskinen, men den skal også ha heftigere innmat enn DSi for å takle blant annet 3D-effekten. Ikke minst har skjermstørrelsen økt betraktelig, samtidig som styrepanelet begynner å nærme seg optimalt.

Sammenligner vi med den nest nyeste utgaven, så er ikke forskjellene så store lengre. Forskjellene på størrelse og vekt er uvesentlige, samtidig som skjermstørrelsene er relativt like. Andre nyheter for 3DS er en snedig liten styrestikke, lignende den du finner på en PSP, som er plassert på venstre side av touch-skjermen. Ellers er det mye av det samme, men det følger med en del hendige applikasjoner. Alt fra noen småkjedelige spill til fotofunksjonen. Maskinen er utstyrt med to kameraer på baksiden, som gjør at du kan ta bilder og vise dem i 3D. Kvaliteten er så som så, men uansett et kult tilskudd.

Så, hva med 3D-effekten?

Skepsis, skepsis og atter skepsis. Et stikkord hos mange før lanseringen av 3DS, inkludert meg selv. Men Nintendo skuffer sjeldent, og gjør det heldigvis ikke denne gangen heller. For 3D-effekten er imponerende god. Man får en ubeskrivelig god dybde i bildet, samtidig som grafikken er klar og fin. Effekten funker også begge veier – altså utover. I spillet Nintendogs hopper bikkja di ut fra skjermen, og du kan se siklet komme mot deg, som i en 3D-film på kino. Vanvittig kult de første gangene, men etter en del timers spilling – kanskje ikke såå tøft lengre. Dog merket jeg i spill som Street Fighter IV at 3D-effekten booster hele opplevelsen flere hakk.

Definitivt kult, men hva med pæra di? Man kan selv justere på en glidebryter hvor kraftig 3D-effekten skal være. Nintendo anbefaler at du tar deg en femminutter for hver halvtime du spiller, noe jeg kan skrive under på. Om det er skadelig eller ei for syn og helse kan jeg ikke svare på, men jeg merket definitivt at lengre stirring på 3D-skjermen gjorde noe med meg. Ikke direkte slitsomt, men man kjenner at man har anstrengt øynene.

Hovedproblemet ligger i innsynsvinkelen. Du er nødt til å holde DS-en i perfekt vinkel i forhold til øynene dine for å få et klart og godt bilde. I noen spill kan det gå så røft for seg at du ikke klarer å holde konsollen helt stødig, noe som fører til at du mister dybdeeffekten. Dette kan gjelde også når du er på farten, humpete veier, turbulens – you name it – vil gjøre at opplevelsen blir kraftig redusert. Du skal nemlig ikke tilte maskinen mye før bildet bare blir surr.

Menneskets beste venn

Undertegnede fikk teste tre av de tretten lanseringsspillene, og her er det bare å konstantere at nyvinninger er det lite av. Nintendogs +cats byr på en herlig dyreopplevelse, men her er det strengt tatt lite som er forandret siden det første Nintendogs-spillet. Et spill som definitivt passer sin målgruppe, men som ikke gir meg noe annet enn en demonstrasjon av den kule 3D-effekten. Pilotwings Resort er en remake av klassikeren fra de gode Nintendo 64-dagene som helt klart vil falle i god smak hos fansen. Konseptet er det samme, ved hjelp av en hangglider i ulike former skal du utføre diverse oppdrag. I 3D, såklart.

Av de tre spillene var det 3D-utgaven av det kritikerroste Street Fighter IV som falt best i smak hos meg. Et spill som er perfekt for kjapp, håndholdt underholdning. Dybdeeffekten er også rimelig god her. Karakterene føles veldig nære deg mens bakgrunnen er godt distansert. Her er det også mulig å ta en kjapp kamp mot noen over internett, i tillegg til de klassiske Street Fighter-modusene.

Konklusjon

Nintendo 3DS holder det den lover. Om jeg tør å bruke ordet “glitrende” om 3D-effekten? Ja, jeg tror det. Den innfridde mine forhåpninger og mer til, samtidig som jeg tror den kommer til å bli bare bedre med tiden. Prisen er nok det som kanskje vil sørge for en treig start for maskinen her til lands – veiledende 2499 kroner. Testspillene vil neppe bli fast inventar i min 3DS, men det er mye spennende å se frem til. Har du pengene og lysten på et nytt leketøy er det bare å løpe og kjøpe.

NYLANSERTE SPILL sjekk ut disse

FORFATTEREN hvem skrev dette

Bjørn Tore er redaktør for Spillkritikk.no. I en alder av 22 år har han skrevet anmeldelser av spill i nesten 10 år, siden han begynte sin "nettkarriere" hos ITpro/X6. Er også ansvarlig for utviklingen av nettstedet.

 
 
Switch to our mobile site