VI ANMELDER  Dark Souls III
VI ANMELDER  Sébastien Loeb EVO Rally
VI ANMELDER  Football Manager 2016
VI ANMELDER  Fallout 4
VI ANMELDER  Call of Duty: Black Ops III
VI ANMELDER  Guitar Hero Live
ANMELDELSE
Dark Souls III
Vær forberedt på å dø, mye!
Skrevet av Stian Solbakken, den 10. april 2016 kl. 16:54.

Jeg har aldri spilt et Dark Souls-spill tidligere, selvom jeg har blitt anbefalt serien i flere år. Til tross for dette har jeg av en eller annen grunn aldri valgt å prøve.

Før nå.

Det eneste jeg har vist om serien er at, for å sitere en kompis; «Dark Souls er som Zelda på steroider, og ja, du kommer til å dø, mye!», så jeg startet spillet i håp om å møte en lyskule som skulle følge etter meg hele spillet og irritere meg, dermed var gleden stor og øynene enda større når jeg så åpningsfrekvensen rulle over skjermen.

Åpningsfrekvensen er nydelig!

Spillet er nydelig. De triste gråtonene setter stemningen perfekt, soundtracket som er lagt på er så treffende og man kjenner frysninger lagt inn i beinmargen i perioder. Fysikken på karakteren din er strålende, og det klinker i rustningen for hvert steg du tar, uten at det blir irriterende. Det er en fryd å gå gjennom de mørke, dystre områdene spillet kaster deg inn i.

Men ikke pokker om du har tid til å nyte det, for her må du være forberedt på alt, til enhver tid. Du vet aldri før du blir maltraktert av en liten sverdfyr som har raskere comboer enn Chun-Li i Street Fighter eller når du omsider har klart å sloss deg gjennom en horde av diverse onde skapninger og du står foran noe du vet er en bossdør, med et par millimeter med livsgnist igjen og verken Estusflasker eller Ember å sutte på, og til tross for dette velger å gå inn i håp om bossen kanskje er overraskende enkel.

You died

- fader inn på skjermen din millisekunder etter at startfrekvensen til bossen har gjort seg ferdig. Og jeg elsker det.

Misforstå meg rett, ingen elsker å dø, iallefall ikke når det skjer 35 ganger på samme plass, og du hver bidige gang må gå litt for langt fra bålet til bossen igjen. Men det er blitt litt av sjarmen til spillet. Det er helt sinnsykt vanskelig, men uansett hvor mange ganger du dør, så er det gøy å fortsette. Til og med når bossen hadde minimalt med liv igjen, du har tre Estusflasker i bagasjen og karakteren din finner ut at han skal være verdens tregeste når han skal drikke som resulterer i at du dør en grusom død. Banneordene vil fly ut av strupen din mens du truer TVen om at Playstation-kontrolleren er på vei gjennom den. Til og med da er det gøy å fortsette, med å dø.

For kanskje går det nå, jeg var jo så nær sist.

Kampsystemet er top notch!

Som sagt tidligere, har jeg aldri rørt et Souls-spill tidligere, men jeg følte at jeg tok kontrollene lett, ting funket og var logisk. Styringen føles responsivt og karakteren beveger seg flott, iallefall under kamp.

Er det noe jeg lærte meg tidlig i spillet så er det at ofte er ikke skjoldet din beste venn, ofte er det mye bedre å dodge angrepene til fiender med en vel timet rull.

Rull rundt fienden og sett igang med et fantastisk angrep med sverd eller øks. Følelsen du får når du klarer å backstabbe en fiende til døde er fantastisk.

Derimot, er man ikke flink til å følge med på staminaen sin står man ofte andpusten igjen med et sverd godt plantet i mellomgulvet. Og You Died nok en gang fader inn på skjermen.

Det føles irriterende, men rettferdig. Man skylder kun på seg selv når man dør, enten er man for treg, eller så følger man ikke godt nok med. Bare én ting å gjøre.

Prøve én gang til!

Jeg tror mye at det som driver meg til å prøve om og om igjen er grafikken. Den er som sagt tidligere nydelig, og jeg kjenner på følelsen av at jeg alltid vil videre for å se hva designerene har gjort i neste område. Man vet aldri hvilke fiender som skjuler seg, hvilken loot man kan raske med seg. Jeg har lest at det er opp mot 200 våpen man kan finne,  og over 50 rustningsett. Og alt er så til de grader veldesignet og gjennomført.

Ting er gjennomtenkt.

Men det er ikke perfekt.

Ved flere anledninger har jeg merket massive FPS-drops(Jeg spiller på PS4) som resulterer i nesten slow-motion, prosjektiler og brennende piler har en fin tendens til å gå rett gjennom vegger og inn i meg og hvorfor kan ikke karakterene vi møter bevege på seg og i det minste bevege munnen når de snakker? Lyddesignet er så hinsides bra, stemmene er råkule, men det ser litt feil og rart ut når karakteren bare sitter livløs foran deg.

Til tider kan det være vanskelig å skjønne hvorfor og hva du gjør i et område, og det kan være vanskelig å finne ut hvor og hva du skal.

Konklusjon

Dark Souls 3 er et flott spill. Grafikken, fargene og soundtracket maler hele fortvilelsen i spillet perfekt, og det er en fryd og gå gjennom de samme korridorene, gang på gang på gang på gang på gang. Man dør ekstremt mye, men det føles rettferdig, og mestringsfølelsen er gigantisk når du endelig får til det du har prøvd på i timesvis.

Men et par småfeil er det.


8/10
Vår karakter
/100
Norsk sum

+ Stemningen
+ Soundtracket
+ Bossdesign

- FPS-drops
– Grafiske småfeil
– Jeg føler meg dårlig

Stian Solbakken har skrevet denne anmeldelsen.

29 år, men må enda vise legg, uansett hva jeg kjøper. Utdannet designer, og startet relativt sent med gaming, men forelsket meg raskt i mediet. Favoritten er sinnsykt gripende historier, men sier ikke nei takk til hodeløs action og zombie-slakting. Glad i co-op, og spiller ofte barnespill med kidden.

KJØP SPILLET se billigste pris

Fant ingen priser for dette spillet. Dette kan komme av at spillet ikke er i fysisk salg på nettbutikk, eller at det kun tilgjengelig på konsollenes egne markedsplasser.

SPILLINFO alt om spillet

Testet på:Playstation 4
Lansering:
Utvikler:
Utgiver:
Les norske anmeldelser av spillet
 
 
Switch to our mobile site