VI ANMELDER  Dark Souls III
VI ANMELDER  Sébastien Loeb EVO Rally
VI ANMELDER  Football Manager 2016
VI ANMELDER  Fallout 4
VI ANMELDER  Call of Duty: Black Ops III
VI ANMELDER  Guitar Hero Live
ANMELDELSE
Thief
Thief har ambisjoner om å la deg være den mestertyven du alltid har drømt om. Men klarer det oppgaven?
Skrevet av Kris Leslie Munthe, den 10. mars 2014 kl. 10:53.

Du spiller mestertyven Garrett og byen styres av en urettferdig og undertrykkende baron. I tidevannet av folkets revolusjon, må også du skitne til hendene dine. Skyggen er din redning, men den er ikke uten farer.

Thief har blitt produsert av spillutviklerne Eidos Montreal, kjent for Deus Ex og Tomb Raider. Og man finner spor i Thief fra tidligere spill med for eksempel bevegelighet i bybildet lignende Deus Ex og ansamling av skatter fra Tomb Raider. Det tidligere arbeidet til Eidos har for øvrig fått god kritikk, en tråd som Thief bryter ved å motta alt fra bunnskår til å toppene.

thief1

Kjipt plott

Fra første øyeblikk havner man inn i det som er spillets store fokus, nemlig det å stjele. Og det er engasjerende når man sniker rundt og slukker lys med vannpiler, gjemmer seg i takbjelker eller slår ut en vakt etter den andre. Glasuren kommer når man endelig når skatten, og den kan være gjemt ved skjulte knapper i bokhyller eller bilderammer med åpnemekanismer. Det er spenstig, men samtidig må man ha tålmodighet for at samme måte å finne hemmelige åpninger vil komme om og om igjen. Snart blir det rutine og kjedsommelig å pirke låser og mekanismer lik før. Det som virkelig er artig er å finne samlergjenstandene, de virker av verdi, noe som igjen gir sårt trengte penger til oppgraderinger og utstyr.

Hovedplottet er kanskje ikke det store. Mye fordi det virker så kjent etter å ha opplevd Dishonored og Fable. En undertrykkende leder, en pest som herjer og overnaturlige fenomener. Dette har vi allerede sett, og ikke minst i en veldig liknende setting. Oppbygningen er heller ikke god nok. Man kastes inn i universet uten en god nok introduksjon. Dialoger mellom folk man ser på gata har litt å gi, men ikke nok til å bygge opp alvoret. På den andre siden så er det spenstige sideoppdrag og historier bak gjenstandene man stjeler der. Det er morsomt å gjennomføre, og enda mer tilfredsstillende når man har nådd målet sitt uten å vekke oppmerksomhet blant vaktene.

Ikke den friheten man ønsker

Thief oppfordrer til et omfattende bymiljø som låses opp etter hvert. Man vandrer fra hustak til hustak og om nødvendig gjennom skyggene på bakkenivå. Det handler om å holde seg usynlig og unngå vaktene som patruljerer i gatene. Det virker som om det inviteres til en åpen og bevegelig verden, men i realiteten er det meste nokså ensrettet. Man kan bare klatre opp bestemte steder, og dersom man bommer på klatrepunktet med en millimeter, så løftes ikke en fot.

Det er heller ikke en dedikert tast for å hoppe, så man er låst til å trampe opp løypene som er satt. Når man eventuelt også når inn i leiligheter så er det bare et lite utvalg av stedet man har tilgang til. Dette gjøres at stedene man besøker virker trange og uten frihet. Man kan finne alternative ruter her og der, men allikevel så er begrensningene så tydelig til stede.

thief2

Lever man seg inn i dette?

Hovedpersonen er neppe gjennomført. Han minner om en krysning av Assasins creed og Avatar. Karen har en integritet som er lett å like, men ellers så er han nokså flat som karakter. Filmsnuttene mellom slagene er også svake, grafikken er skuffende på xbox 360 og karakterdesignene stort sett latterlige. Det er mye som repeteres enten det er av mennesketyper som går igjen eller omgivelser ellers.

Men dersom man lar disse tingene bli satt til side, og engasjerer seg i det mulige og ikke det som skulle ha vært, så fungerer Thief på mange områder allikevel. Repetive omgivelser får noen friske oppturer i alt fra klokketårn til grøssende fabrikker. En omfattende tilpasningsmulighet i vanskelighetsgraden er også med på å gjøre spillopplevelsen til din egen. Man kan også velge fremgangsmåte enten i voldelig form eller enn mer usynlig atferd. I tillegg så er den kunstige intelligensen i spillet lite banebrytende, men den er saftig nok til å yte motstand. Flere ganger opplevde jeg for eksempel å gjemme meg i sidesynet til vakter, uten å bli oppdaget.

Konklusjon

Thief er et spill hvor store forventninger ble hevet. For de som er nye til serien vil dette bli et underholdende innblikk, men for de som krever noe mer, venter en skuffelse. Spillet er nevnt å være et nederlag i forhold til tidligere utgivelser.

Historien er ikke særlig saftig, men atmosfæren engasjerende nok i tilværelsen som mestertyv. Liknende spill har nok blitt mestret i større grad med for eksempel Dishonored.


6/10
Vår karakter
58/100
Norsk sum

+ Tyverivirksomhet underholder
+ Spennende epoke
+ Til tider stilig miljø
+ Tilpasningsmuligheter

- Filmsnutter er fattige
– Karaktergalleriet er svakt
– Repetiv spillestil

Kris Leslie Munthe har skrevet denne anmeldelsen.

29 år, utdannet lærer og trives med det. Begynte med Nintendo 8-bit, gikk over til Sega Dreamcast, Playstation I og II og endte til slutt opp med Xbox 360. Skriver også filmanmeldelser og digger det meste innen Sci-fi.

KJØP SPILLET se billigste pris

Fant ingen priser for dette spillet. Dette kan komme av at spillet ikke er i fysisk salg på nettbutikk, eller at det kun tilgjengelig på konsollenes egne markedsplasser.

SPILLINFO alt om spillet

Testet på:Xbox 360
Lansering:28. februar 2014
Utvikler:Eidos
Utgiver:Eidos
Alder:16 år +
Les norske anmeldelser av spillet
 
 
Switch to our mobile site