VI ANMELDER  Dark Souls III
VI ANMELDER  Sébastien Loeb EVO Rally
VI ANMELDER  Football Manager 2016
VI ANMELDER  Fallout 4
VI ANMELDER  Call of Duty: Black Ops III
VI ANMELDER  Guitar Hero Live
ANMELDELSE
Splinter Cell: Blacklist
Splinter Cell-spillene har alltid blitt tatt veldig godt imot. Lever Blacklist opp til forventningene?
Skrevet av Geir Kihle Hanssen, den 25. august 2013 kl. 21:48.

Splinter Cell-serien har vært med oss en god stund allerede. Det første spillet kom i 2002 , så serien er hele 11 år gammel. Alle titlene har blitt meget godt motatt av kritikere,  untatt kanskje Splinter Cell: Essentials (som uansett var et spill kun tilgjengelig på PSP og var aldri ment som et fullverdig tillegg til serien).

Blacklist følger opp etter der det forrige spillet i serien, Conviction, fant sted. Presidenten av USA har oppløst det korrupte Third Echelon etter konflikten som oppstod i Conviction. Fra asken av Third Echelon har Presidenten dratt opp «Fourth Echelon», en hemmelig gruppe som kun svarer til presidenten direkte. Lederen av denne gruppen kunne jo ikke bli noen annen enn vår alles helt Sam Fisher.

USA blir lagt under angrep av en terroristorganisasjon som kaller seg selv «The Engineers». De utfører angrep på amerikansk jord hver 7 dag og lover at angrepene vil bli verre og verre helt til USA trekker samtlige av sine styrker ut av andre land. Sam Fisher er selvsagt tilfeldigvis på flybasen terroristene plukker ut som sitt første mål og blir følgelig dratt inn i konflikten enten han vil det eller ikke. (Men han er selvsagt førstemann til å ønske å bekjempe disse terroristene. Sam Fisher, ass!)

Bare for å ha nevnt det for de som kjenner serien godt: De har skiftet ut stemmeskuespilleren for Sam Fisher, så han lyder ikke som før. Personlig gjorde det for meg at jeg ikke helt fikk Splinter Cell-følelsen som jeg kjente fra før, men det har ikke vestentlig mye å si for spillets kvalitet.

Blacklist har startet å bruke en ny type meny. Når du starter spillet så får du ikke en meny som du kanskje er vandt med, der du ellers har «start new game» og slikt. I stedet laster spillet Sam Fisher inn i et fly der du interaktierer med et strategisk bord for å velge oppdrag, eller å snakke med forskjellige personer avhengig av hva du ønsker å gjøre. Dette er uvandt, og for meg som er opptatt av optimalisering av oppgaver føles det unødvendig tungvindt når du ønsker å simpelthen kjøpe et lasersikte til pistolen din.

Oppdragene er ganske lange. Avhengig av spillestilen din kan det ta omtrent en time å komme igjennom ett oppdrag.  Spesielt om det er første gjennomgangen din og du ønsker åkomme deg usett igjennom området for størst mulig vinning. Du må nemlig smøre deg masse med tålmodighet og analysere vaktenes bevegelsesmønster før du kan oppdage hvor og hvordan du kan slå til for å eliminere motstanden på best mulig måte. Og best mulig måte er ofte ikke den letteste måten!

Spillet forsøker nemlig alltid å motivere deg for å gjennomføre oppdragene på vanskeligst måte. Du får mest poeng for antall vakter du ikke har rørt, så nest mest for vakter du har uskadeliggjort uten å drepe og til slutt minst for vakter du dreper. Hvorvidt vaktene har slått alarm eller ikke bidrar også til bonusen din.  Eksempelvis vil en vakt som er alarmert og som blir drept av deg gi deg 75 poeng, mens en ualarmert vakt som blir uskadeliggjort av deg gir 125 poeng. Disse poengene bestemmer hvor mye penger du mottar på slutten av et oppdrag. Pengene brukes til å oppgradere både flyet ditt og utstyret du tar meg deg i felten. Jo mer du tjener før hvert oppdrag, jo lettere kan oppdragene dine bli. Dermed er det klart det ofte lønner seg å angripe oppdragene på mest mulig utfordrende måte.

Oppdragene i seg selv er stort sett ganske gode, selv om ingen av dem byr på spesielt nye opplevelser annet enn kanskje flere ekstra utfordrende soldater. Hvis du synes det er for kjedelig allerede i første oppdrag kan du nok ikke se voldsomt frem til alt for mange spennende og nyskapende situasjoner i de kommende oppdragene.

Det er mange løsninger for å komme seg frem, og om en metode du har valgt plutselig oppleves som for vanskelig så er det mest trolig rett og slett fordi det er feil metode. Du har en masse gadgets tilgjengelig for å hjelpe deg, men det er en begrensning for hvor mye du kan ha med deg i felten. Etterhvert som du oppgraderer drakten din kan du dog ta med deg mer, men siden soldatene er tøffere så trenger du også mer. Det blir ikke spesielt lettere av den grunn.

Spillet lider litt av at det er til dels uforutsigbart på om en fiende ser deg rundt hjørnet eller ikke. Du kan gjemme deg inntil et hjørne og vente på at en soldat kommer for nære før du tar tak i ham og uskadeliggjør/dreper ham. Det hender dessverre innimellom at soldaten plutselig ser deg før han runder hjørnet. Jeg har ikke funnet noen fellesfaktor som forklarer denne uforutsigbarheten, men det er utrolig irriterende når det først skjer. Det er ikke alltid at vaktene oppfører seg slik de har gjort ved tidligere gjennomspillinger heller. De 5 første gangene du kjører igjennom har du kanskje blitt vandt med at en vakt står der og der og gjør slik og slik, men på den 6 så plutselig oppfører han seg totalt annerledes.

Ellers enn det er snikingen i spillet veldig bra gjennomført og det er stort sett veldig morsomt å fullstendig rundlure fienden. Når man kommer seg igjennom hele området usett med alle fiender nede for telling, gir det en veldig god følelse av mestring, for det er ikke videre enkelt!

Selv om spillet i seg selv er veldig underholdende, glimrer dog spillet på sitt beste i online spill. Det er en god dose med oppdrag man kan spille co-op med en venn. Noen av oppdragene er til og med kun tilgjengelige hvis du spiller med en venn. På playstation kan man enten spille i split-screen, eller via nett. Denne måten å spille på er genialt underholdende. Det er områder du kun kan nå med to spillere, og å samarbeide for å komme dere usett igjennom er rett og slett direkte gøy! Spillet er nesten verdt prisen sin for multiplayer-oppdragene sine alene!

Splinter Cell: Blacklist er et verdig tillegg i serien. Fans av serien vil ikke bli skuffet. Det er mange timer med virkelig god snikende kampføring og spionunderholdning å finne her. Selv med ny stemmeskuespiller til Sam Fisher lar man seg kjøpe av plot og historie, selv om det kanskje er til tider tynt. Du får noen ganger inntrykk av at du blir gitt et valg, men dine valg har ingenting å si for hva som skjer videre.

Spillet har et par bugs her og der, som soldater som oppdager deg når de ifølge spillmotorikken ikke egentlig skulle sett deg, og et par grafiske hikker i ny og ned. Dette ødelegger ikke voldsomt for spillbarheten dog. Mens du kanskje blir litt frustrert et par ganger vil du føle deg motivert for å komme tilbake til oppdragene for å gjennomføre dem så perfekt som mulig. Når du er ferdig med alt det er det fremdeles en fantastisk underholdende multiplayer i spillet som vil sørge for et ytterligere mangfold av timers underholdning. Alt i alt kan spillet anbefales sterkt!


9/10
Vår karakter
76/100
Norsk sum

+ Motiverende å få til perfekt
+ Underholdende snikfunksjonalitet
+ Herlig multiplayer

- Noe uforutsigbar reaksjon fra vakter
– Noen få grafiske hikker
– Lite variasjon i utfordringene i oppdragene.

Geir Kihle Hanssen har skrevet denne anmeldelsen.

28 år, hatt spill som hobby siden det lå en Nintendo 8-bit under juletreet for 20 år siden. Har skrevet anmeldelser for ITpro/X6.no. Studerer Master Informatikk på NTNU og jobber deltid på IT-avdelingen ved NTNU.

KJØP SPILLET se billigste pris

Fant ingen priser for dette spillet. Dette kan komme av at spillet ikke er i fysisk salg på nettbutikk, eller at det kun tilgjengelig på konsollenes egne markedsplasser.

SPILLINFO alt om spillet

Testet på:Playstation 3
Lansering:22. august 2013
Utvikler:Ubisoft
Utgiver:Ubisoft
Alder:18 år +
Les norske anmeldelser av spillet
 
 
Switch to our mobile site