VI ANMELDER  Dark Souls III
VI ANMELDER  Sébastien Loeb EVO Rally
VI ANMELDER  Football Manager 2016
VI ANMELDER  Fallout 4
VI ANMELDER  Call of Duty: Black Ops III
VI ANMELDER  Guitar Hero Live
ANMELDELSE
Beyond: Two Souls
Sjeldent blir jeg så oppslukt av spill, slik at jeg mister all begrep om tid og rom. Quantic Dream har pokker i meg klart det mesterstykket nok en gang!
Skrevet av Torstein Ryen-Pettersen, den 8. oktober 2013 kl. 17:22.

Sjeldent blir jeg så oppslukt av spill, slik at jeg mister all begrep om tid og rom. Quantic Dream har pokker i meg klart det mesterstykket nok en gang!

Tenk deg at du sitter på en politistasjon. Du blir avhørt, men ønsker ikke å kommentere noe. Mørket har lagt seg, og en politistyrke sniker seg innpå politistasjonen for å posisjonere seg. Målet er deg, og de setter inn støtet. En mann kommer hastende inn på stasjonen, bare minutter etter at politistyrken konfronterte deg. Stasjonen ser ut som en slagmark, og du er søkk borte. Slik starter «Beyond: Two Souls».

Vinnerformelen er tilbake

Jeg må nok bøye meg i støvet, samtidig som at jeg tar av hatten og uttrykker min dypeste ydmykhet. «Beyond: Two Souls» er et mesterstykke av et spill, slik som vi er bortskjemt med når det gjelder spillutvikleren Quantic Dream. Ikke hadde jeg forestilt meg at skaperne av to av mine største spillopplevelser gjennom tidene, «Fahrenhet» og «Heavy Rain», skulle gå hen og gi meg det jeg karakteriserer som den beste spillopplevelsen i år. Ved siden av «The Last of Us» og «GTA V» da, selvfølgelig.

Det er egentlig mye av det samme som foregår hos dette spillet, som vi har sett i de tidligere spillene til Quantic Dream. Du har mulighet til å styre og kontrollere mye av det som skjer kun ved hjelp av enkle trykk på kontrollen din, men selvfølgelig med varierende intensitet som følger intensiteten i historien. Har du politi etter deg på taket til et tog i fart? Ja, da er du nødt til å ha tungen rett i munnen.

Historien har også flere valgmuligheter som gjør at du kan velge flere veier. Det er noe som også var tilfelle hos de tidligere titlene til Quantic Dream, og det gjør at spillet har flere dimensjoner. Ønsker du å være brutal og en løgner? Eller frister det å være ærlig og gå inn for en litt mer snakkesalig måte å tilnærme seg fiender på? Ikke bare gjør det spillopplevelsen mer intens der og da, men det gjør også at man lett kan spille gjennom spillet igjen, når man er ferdig.

Grafikken er et ess i ermet

Den lille showcasen de fronter med helt i starten av spillet er aldeles nydelig. Her kjører spillutviklerne grafikken til PS3 for det fulle, slik som vi også kunne se da «The Last of Us» forbløffet gamere for litt siden. Det eneste er at dette spillet slakker av litt etter dette, noe som gjør at jeg ikke lar meg imponere fullt ut. Likefullt er grafikken i sitt rette element via nydelig atmosfære i mange scener, samt at det faktisk er noe av det bedre jeg har sett på min PS3. Og med alt som foregår av bevegelser, stemmebevegelser og omgivelser, så blir faktisk grafikken et lite ess i ermet.

Noe av det beste med «Beyond: Two Souls» er for øvrig også det som jeg synes var vanskeligst med spillet. Ikke bar er du en person som har mulighet til å gjøre gode og onde ting, men Aiden er den onde kraften helt alene. Når man styrer Aiden har man ikke mulighet til å gjøre mye snille ting, og her sliter jeg med å gjøre en rekke valg. Det er åpenbart at Aiden ønsker å gjøre skade, men det er ikke alltid jeg sympatiserer med det han gjør. Hvorfor skal jeg kvele en dame som ikke har gjort meg noe vondt, og som tilsynelatende kun er en snill dame? Ved flere anledninger blir jeg styrt mot noe jeg ikke vil utføre, og det gjør at jeg rives i filler innvendig. Det er spennende med kreftene til Aiden, men agendaen bak er ikke bare glitter og grønne enger. Jeg kan være slem når jeg spiller, men jeg vil gjerne ha valgmuligheten til å være snill også. Renspikket ondskap er det veldig vanskelig å ha kontrollen over.

Skuespillerne og handlingen er prikken over I-en

Kontrollen over en skummel og slem karakter som man aldri fysisk ser er spennende og besnærende, selv om det bikker litt over innimellom. Likevel er jeg mer fornøyd med at gode skuespillere som Willem Dafoe og Ellen Page er med, både med utseende og stemme, i dette spillet. Det gir spillet en kraftfull dimensjon som ikke mange spill kan måle seg med. De setter også et godt preg på historien, som er lekkert bygd opp ved at vi hopper frem og tilbake i tid. Og det er både effektfullt og dramturgisk korrekt for dette spillet.

Jeg husker godt at jeg så en trailer for dette spillet og gledet meg stort. Gleden forsvant ettersom spillet også ble dysset litt ned. Det har vært så mange store titler den siste tiden, så jeg (og mange andre) glemte dette spillet litt i den store mengden. Gleden ble desto større da spillet først gjorde entré på min TV, og fikk min store og fulle oppmerksomhet i maaaange timer. Jeg har ikke hatt det så intenst spennende med et spill på PS3 siden «The Last of Us», og for så vidt også sist gang Quantic Dream hadde et spill ute på markedet. «Heavy Rain» var litt mer omfattende, men jeg innen sjangre som blander superkrefter, grøsser, drama og science fiction, vil jeg si at «Beyond: Two Souls» har skutt gullfuglen.


10/10
Vår karakter
74/100
Norsk sum

+ Historien
+ Grafikken
+ Intensiteten

- Bare småtteri

Torstein Ryen-Pettersen har skrevet denne anmeldelsen.

32 år, har fagbrev som serviceelektroniker, jobber med produksjon av medisiner. Hatt lidenskap for spill helt siden Commodore 64 og Nintendo 8-bits-tiden. Har tidligere skrevet spill- og filmanmeldelser for X6/ITpro.

KJØP SPILLET se billigste pris

Fant ingen priser for dette spillet. Dette kan komme av at spillet ikke er i fysisk salg på nettbutikk, eller at det kun tilgjengelig på konsollenes egne markedsplasser.

SPILLINFO alt om spillet

Testet på:Playstation 3
Lansering:09. oktober 2013
Utvikler:Quantic Dream
Utgiver:Sony
Alder:18 år +
Les norske anmeldelser av spillet
 
 
Switch to our mobile site